6.5.1

Den nye personopplysningsloven og personvernforordningen har ingen spesielle regler om kameraovervåking. Spesialregler om kameraovervåking ble opphevet da den nye loven ble satt i kraft. Det går fram av forarbeidene at det nye regelverket ikke innebærer en materiell endring av rettstilstanden om kameraovervåking. Vi er nå henvist til å løse spørsmål om kameraovervåking etter de generelle reglene i forordningen samt regler i annen lov, for eksempel arbeidsmiljøloven kapittel 9.

Kameraovervåking er behandling av personopplysninger. Begrepene er definert i forordningens artikkel 4 nr. 1 og 2, og da er det klart at forordningen gjelder for kameraovervåking, jf. artikkel 2 nr.1, med mindre noen av unntakene i artikkel 2 nr. 2 kan anvendes.

Lovlig kameraovervåking forutsetter behandlingsgrunnlag (hjemmel) i minst ett av de grunnlag som er beskrevet i artikkel 6 nr. 1 bokstavene a – f.

Kameraovervåking utendørs kan ofte begrunnes etter bokstav f, det vil si at en interesseavveining mellom de formål som taler for overvåking og de som taler for personvern, faller ut i overvåkingens favør. Slik kan for eksempel kameraovervåking av bomstasjoner, trafikknutepunkter og viktige offentlige bygninger begrunnes. Overvåking av en skolegård kan falle i samme kategori.

Kameraovervåking på en arbeidsplass er regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 9 som fastsetter regler om kontrolltiltak på arbeidsplassen.

Arbeidsmiljøloven § 9-1 lyder slik:

Det vil følge av § 9-1(1) at kameraovervåking som kontrolltiltak på en arbeidsplass, må ha «saklig grunn i virksomhetens forhold». Det må være noe med virksomhetens art som taler for kontroll, for eksempel et banklokale hvor det telles penger. Behovet for kontroll må vurderes i forhold til belastningen for arbeidstakeren.

Arbeidsmiljølovens regler om hva som kan begrunne overvåking av de ansatte, gir nødvendigvis ikke andre resultater enn de som følger av en interesseavveining etter forordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f.

Hvis spørsmålet er om kameraovervåking av klasserom på en skole er lovlig, må overvåkingen kunne begrunnes som saklig, samtidig som den ikke er uforholdsmessig belastende for læreren som arbeidstaker. Denne vurderingen vil antakelig medføre at kameraovervåking av undervisningen i et klasserom som hovedregel ikke er lovlig. Belastningen for arbeidstakeren er for stor. Interesse-avveiningen ved overvåking av skolens korridorer og andre innendørsarealer, kan lettere føre til at overvåkingen er forsvarlig. Her vil belastningen for arbeidstakere ikke være så stor.

Elever er ikke arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven kapittel 9 gjelder derfor ikke for dem. Spørsmål om lovlig overvåking av elever i klasserom og fellesarealer, må derfor avgjøres etter personvern-forordningen artikkel 6 nr. 1.

6.5.2

1. Den sentrale bestemmelsen er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Bestemmelsen viser i realiteten til en interesseavveining mellom kameraovervåkingens formål og de overvåkedes grunnleggende rettigheter og friheter som krever personvern.
2. Prinsippet i personvernlovens bestemmelser er at det skal gjøres en avveiing mellom de hensyn kameraovervåkingen skal beskytte, og de overvåkedes behov for personvern. I dette tilfellet er skolens behov for å avverge mobbing mye større enn elevenes behov for personvern. Overvåkingen er lovlig.

6.5.3

EMK artikkel 8 gjelder retten til respekt for privatlivet. Blant annet av denne grunn har vi regler om taushetsplikt for tjenestemenn i forvaltningsorganer (forvaltningsloven § 13). Den enkeltes inntekts- og formuesforhold er i utgangspunktet et personlig forhold som er omfattet av taushetsplikten.

Skal offentliggjøring av skattelister være lovlig i forhold til EMK artikkel 8, må vilkårene i artikkel 8(2) være oppfylt. Det vil si at offentliggjøringen må ha hjemmel i lov og være nødvendig i et demokratisk samfunn av de hensyn som er nevnt i artikkelen, det vil si nasjonal sikkerhet, offentlig trygghet, landets økonomiske velferd, forebygge uorden eller kriminalitet, beskytte helse og moral, eller beskytte andres rettigheter og friheter.

Det hevdes gjerne at publikums rett til innsyn i andres skatteforhold er begrunnet med at slikt innsyn kan forebygge svart økonomi og korrupsjon. Åpenhet om skatt kan forebygge kriminalitet og fremme landets økonomiske velferd.

Retten til å se skattelistene er en begrensning i den enkelte skatteyters rett til respekt for sitt privatliv, se EMK artikkel 8(2). Skattelistene inneholder personvernopplysninger, og publisering av disse er behandling av personopplysninger. Skal dette være lovlig må minst ett av vilkårene i personvern-forordningen artikkel 6 nr. 1 være oppfylt. Det aktuelle vilkåret står i bokstav f. Offentliggjøringen må være «nødvendig for formål knyttet til de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige», sett i forhold til «den registrertes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter». Sagt på en kortere måte: Behovet for åpenhet må være større enn behovet for personvern.

Behovet for åpenhet om skatteopplysninger er begrunnet med opplysningenes bidrag til samfunnsdebatten, for eksempel om skatt er rettferdig fordelt. Åpenhet kan også bidra til å motvirke korrupsjon og svart økonomi, for eksempel hvis enkeltes innbetalte skatt ikke samsvarer med deres levestandard. Åpenhet gir også tillit til skattesystemet, og det kan øke skattemoralen.

Personvernhensyn tilsier at det ikke bør være åpenhet om alle detaljer i en persons skatteforhold. Det er bare innsynsrett i enkelte hovedtall.

6.5.4

Oppgaven er ikke lenger aktuell. Den nye personopplysningsloven med personvernforordning har fjernet ordningen med meldeplikt og konsesjon. Det er ikke lenger nødvendig å søke om tillatelse til behandling av personopplysninger. Formålet med endringen har vært å flytte ansvaret fra datatilsynet til virksomhetene, og fjerne byråkratiske prosesser. Datatilsynet kontrollerer etterlevelse av lovlighet.

6.5.5

Læreren har løsningsforslag